Tekster fra meg -

Mørket

Kjære modige sjel
Mørket er ikke der 
For å skremme deg 
Det er der for at du 
Skal finne veien hjem 
Hjem til deg

Vi løper fra det som er skummelt 
De kan føles ut som vi blir jaget
Vi løper fra det 
Uten å egentlig vite hva det er 
Som jager oss..

Men - 
Hva er det egentlig 
Som befinner seg der inne 
I de mørkeste stedene ?

Det vet bare de som våger å gå dit 
Inn i det mørke rommet 
Der hvor alle sanser blir skjerpet
Fordi øyet ikke lenger kan se
Våg å gå inn i mørket, kjære modige sjel
Våg å møt det som venter på deg der
Slik at du kan gå med kraften og lyset du finner der inne

- Catrine

Å elske først

Å åpne opp hjertet
Er ingen lek.
Blodet bruser.
Kroppen skjelver.
Det er skummelt
Å være sårbar
Uten å vite
Hvordan det blir
Tatt i mot.

Men egentlig så
Er det ikke
Så viktig
Hvordan det blir
Tatt i mot.

For det viktigste er
Å være tro mot den en er.
Å våge å gå i kjærligheten
Fremfor frykt.
Å være så ærlig med seg selv
At en ikke lenger kan
Gjemme seg bakerst i hulen,
Innerst i kappen,
Inn i frykten.

Frykten er bare en maske.
En kamuflasje.
En beskyttelse for det
Som kan såre og gjøre vondt.
Det er en smertefull rustning
Å leve i verden med.
Det blir ensomt,
Mørkt
Og kaldt.

Kjærligheten er ekte.
Sårbar
Og raus.
Den er ubetinget.
Den nærer
Og gir omsorg.
Den gjør vel.
Den lyser.
Støtter
Og bærer.

Bærer det som ikke kan gå selv.
Det som ikke kan våge selv.
Kjærlighet brer seg over som en varm
Dyne
Og pakker inn hjertet
Som trenger støtte
Og omsorg.

Frykten kapsler hjertet inn.
Kjærligheten åpner det opp.
Slik at det kan nære flere.
Flere innkapslede hjerter.
Flere som venter
På at noen skal våge
Å elske først.

- Catrine